I dag reiste jeg, Tor Martin og dreveren Tinka til Øvrebø for å jakte rådyr. Da vi kom opp hadde det snødd i løpet av natta, mens det falt isregn nå, og det hadde dannet seg et lite skarelag oppå. Føret var ganske stygt, men ikke så galt at Tor ble for skremt.
Det var ingen spor å se før vi slapp, og det lot vente på seg før det skjedde noe særlig. Tinka jobbet iherdig på noe gammel fot rett ved ei mindre elv, men det var under skaren og snøen, og Tor måtte ned og hente henne for å få ho med videre i drevet. Han gikk videre, og kom helt frem til meg uten å ha sett annet enn mårspor. Tinka slo ei runde opp bak posten min, mens jeg og Tor planla pølsegrilling.
Plutselig hørte vi litt støyting fra Tinka, og ho forsvant avgårde i et forrykende tempo. Det ble noen tap ganske fort, og vi var begge overbevist om at dette ikke kunne være rådyr, for det holder en drever lett trøkket oppe på. Men dyret gikk utover, og da det nærmet seg veien begynte vi å gå utover, ganske fort.
Nesten ute ved veien ser jeg en bevegelse, og i neste øyeblikk kommer jaggu bambi hoppende i traktorveien, rett mot oss! Både meg og Tor hiver opp rifla, og plystrer det vi er mann om, men det vil ikke stoppe. Tette og hoppende rådyr er ikke en grei kombinasjon. Med hagle hadde det falt…
Tor går ut på veien for å koble Tinka, men ho har sannsynligvis bytta dyr og hoppa over på dette rådyret, for det er nok ikke det ho jaget på tidligere. Dermed kommer ho rett mot meg, som står her hvor rådyret kom. Tinka kommer, og jeg setter meg ned på huk og roper på ho for å koble. Ho kommer rett mot meg, men to meter foran hiver ho seg avgårde etter rådyret. Jeg hiver meg etter, men har ikke sjanse mot en smidig drever. Vi ser losen går over to islagte vann, og vi er livredde. Tor sparker hælen i isen, og den gir etter…
Vi må derfor gi opp rådyret, som bare tar rett ut, og kobler nærmere tre kilometer avgårde. Tinka står fast og kommer ikke over ei elv, så her får vi tak i ho. Tor må vasse med vann til knærne for å få ho over elva.