Utrolig artig å skyte juleharen etter en vakker finnelos!
Planen var egentlig rådyrjakt i dag, men når snøen lavet ned og Anders Hodnemyr ringte og ville på harejakt, ble det for fristende. Han eier Mikke sammen med Rune, så vi tok med rådyrjeger Tor Martin og reiste innover mot Evje.
Vi måtte gå et stykke for å komme opp til terrenget, i og med at veien vi har pleid å bruke ikke brøytes om vinteren. Vi slapp Mikke og satte oss ned, uten å ha sett noe harespor. Bare noen minutter etterpå så det ut som det var fot, og plutselig ser jeg haren krysse veien nedenfor oss! Mikke kom ikke mange minuttene bak. Denne haren reiste først noen hundre meter, før den begynte å ture fint.
Det gikk nok nærmere en god time før jeg og Tor Martin fikk surret oss ned til losområdet, mens Anders gikk ei runde i heia for å kikke etter mer harespor. Da vi kom ned jobbet Mikke iherdig, og haren hadde krysset veien flere ganger. Den tok en liten tur avgårde utover mot noen myrer, før han kom tilbake igjen. Her gjorde haren noe lurt Mikke ikke fant ut av.
På vei mot losen kom jeg over et nattbeite fra en annen hare, så Anders slapp Mikke på de sporene. Og los ble det. Haren ville ture i samme område som den andre, så dette ble veldig spennende! Flere ganger gikk losen i nærheten av oss, uten at vi fikk sett haren.
Tor Martin, som ikke har skutt hare i skikkelig (støver)los før, står sammen med Anders. Rådyrenes skrekk er klar med sin nyinnkjøpte sideligger i kaliber 20, men haren lar vente på seg. Etter ei lita stund får Anders øye på haren, men det er for tett og langt til at Tor kan få skutt.
Anders hadde glemt GPS-en i bilen, så han låner min og dirigerer oss på post over jaktradio. Det ender med at han selv får haren fint forbi seg på 10 meter! Jeg hører losen rett rundt meg flere ganger, og ser ofte Mikke komme losende, men sliter med å få øye på den kritthvite haren. Etterhvert fant jeg et tråkk hvor losen hadde gått tre ganger allerede, og stilte meg opp der. Mikke har et lite tap på toppen av heia.
Sola skinner på toppene rundt oss, idet Mikke skriker til igjen. Veldig nærme, og rett mot meg! Jeg gjør meg klar og holder hagla i hendene. Det er ganske tett og fælt inni den skråningen jeg står i. Plutselig kommer haren hoppende i et vanvittig tempo. Jeg hiver opp hagla, og han stopper akkurat samtidig, ca 25m fra meg. Det smeller fra Exxo’en min, og i neste øyeblikk ligger haren! To timer og tre kvarter etter uttak, måtte den bøte med livet. Mikke kommer rett bak, under minuttet bak, og går rett på haren.
Mikke kommer inn på fallet:
Anders måtte stikke hjemover, men jeg og Tor Martin tok med oss Mikke og labbet ei lita runde til, og lot han søke litt. Det begynte snart å mørke, så det ble ikke lenge før vi spente på trugene igjen og trasket ut til bilen.
Nydelig dag på skogen!
kjetilsjakt.wordpress.com 