Blod, svette og nesten gledestårer. Denne søndagen hadde alt!
Klokken er 09:30. Jeg sitter på en høy topp og har stampet i to timer. Ikke et eneste harespor. Ikke var det noe langs veien heller, på vei til terrenget. Med et sukk setter jeg meg på stolsekken og nærmest konkluderer med at det ikke blir slipp i dag.
Men èn time senere snur det seg. Jeg finner en gammel beiteplass med harespor fulle av snø. Helt uten forhåpninger slipper jeg valpen.
– Det er jo fint at ho får løpt av seg litt, så blir ho i det minste rolig under Liverpool-kampen i kveld, tenker jeg.
Utrolig nok virker Ila, som bare er sju måneder gammel, ganske interessert i sporene. Etter ei stund kommer ho tilbake til meg med en liten einerkvist i munnen. Lite visste jeg om at hun bare hadde forberedt kvisten som skulle stappes inn i haren da. Jeg flytter meg hundre meter, opp i kjerneområdet for foten. Der ser jeg harespor som det bare er litt snø i, og det har jo snødd litt i dag morges, mens jeg stampet rundt på leting etter spor.
– Ho går på fot, men jeg tror nok ikke det blir noe av det. Det virker ikke som det lukter godt nok for henne, sier jeg til en kamerat over telefon.
Jeg tok feil. Men aldri før har jeg vært så glad for å ta feil. Ila dro ut på en streng med harespor som hun ikke hadde vært på. Det drar inn i noen smågraner, og plutselig hører jeg henne i full los 300 meter unna. Haren har nok gått før henne.
Det neste kvarteret går det så det suser. Ho jager skikkelig bra, og smilet blir bredere og bredere. Det blir tap, gjentak og tap igjen.
Så kommer det et nytt gjentak. Jeg står parat femti meter unna uttaket. Ut fra intet ser jeg en bevegelse. Haren kommer i full fart på tjue meter, men det er tett. Så setter den seg, Helt åpent. Holdet var rundt tredve meter, og jeg smeller. Pys faller rett ned. Jeg går bort, står og kikker på haren og hører Ila lose. Jeg skjelver. Adrenalinkick til tusen!
Ila ligger litt bak nå, men jager hakkete inn på fallet. Vel inne viser hun stor interesse for haren, faktisk så mye at hun stikker av med den! Jeg er opptatt med å filme at hun kommer inn på fallet, og etter å ha slikket over hele pys tar hun et solid grep i den og løper avgårde. Kommer heldigvis ikke langt avgårde. (Får ikke lagt ut film fra mobilen. Forbasket. )
Ble ikke noe utstopping av Ilas første hare, slik planen var. Men en strålende dag ble det!
Medeier Rune var samtidig på jaktprøve med Rg-Betty, som jaget til første elite. I går stilte jeg Rg-Mikke, som jaget full tid. I dag fullførte Anders, så også Mikke oppnådde samme resultat. Mange andre som har oppnådd gode resultater på jaktprøve denne helga, gratulerer alle sammen!
Bedre enn dette kan vel ikke en søndag bli?
Kos dere med de siste elleve dagene av harejakta, alle sammen!