Tor Martin og Tinka poserer ved siden av det obligatoriske pølsebålet mellom drevene.
Sent i går kveld kom Tor hjem fra hjortejakt i Sogn, hvor fru Fortuna var vennlig og han fikk en fin hjortebukk som talte 10 tagger. Han var veldig klar for å prøve dreveren sin, Tinka, på rådyrene på Stallemo igjen. Ho har slitt litt med innbilt svangerskap i det siste, men matmor meldte om at mens Tor hadde jaktet hjort, hadde Tinka begynt å oppføre seg normalt igjen. Forrige gang vi var på tur til Stallemo hadde Tinka ute to harer og ett rådyr, mens jeg skjøt en tiur og et rådyrkje. Statistikken ville bli vanskelig å følge opp da vi gikk ut ganske sent søndag morgen, i overskyet vær.
Det første drevet søkte ho fint rundt hele Lillehei, men det var ikke noe lukt å finne. Etter en bålpause ble det derimot fart i sakene. Litt støyting på fot ble etterfulgt av et vanvittig beskrik, og harelosen var igang. Det varte derimot ikke lenge, etter ti minutter stod Tinka bom stille på toppen av ei bratt steinur i en halvtime. Tor gikk etter, og fikk ropt ho inn. Ho ga lyd innimellom, så vi lurer på om haren kan ha hoppet inn i ura. Tor koblet ho, og vi måtte gi oss, for jeg måtte haste hjem i 20-årsdag til mi kusine. På veien nedover så vi at treet som var halvveis gjennomgnagd av bever, hadde falt.
Det er godt med beveraktivitet i terrenget, så må prøve på den til våren.
Etter bursdagen flådde og parterte jeg haren jeg skjøt på torsdag. Kappet bort alt av bein, så det bare er kjøtt igjen, må prøve ei jegergryte med harekjøtt en dag. Brukte halve ytrefileten samt den enorme indrefileten fra haren til en velsmakende kveldsmat: Egg og harebiff!
Å steke filetene fra haren som biff, var faktisk utrolig godt, like godt som rådyr. Men egg var kanskje ikke den beste kombinasjonen...
kjetilsjakt.wordpress.com 