Harejakt med smell i!

Langt, langt og lengre enn langt stakk haren i dag. Som straff måtte den bøte med livet etter en god, lang los!

Nok en dag med oppholdsvær, og nok en dag hvor troa på at Kira skulle få haren på beina var god. Vi slapp ikke fullt så tidlig i dag, klokka var litt over åtte. Ho søkte langt ut med en gang, og det gikk ikke lange tida før vi antydet at det kunne være svak fot, for ho gikk ganske rolig, men sirklet ikke noe særlig. Men uttak ble det femti minutter etterpå, og pys kom rett til oss:

Haren merket oss når den kom så nærme, men gikk bare ei runde rundt oss og rett på grusveien. Deretter var det strake veien halvannen kilometer innover, og faktisk over i nabokommunen! Jeg labba etter et stykke, men vi fant ut at det var best å vente litt, og la ho jage på den. Vanligvis kommer haren tilbake igjen til utgangspunktet og turer litt. Denne haren gikk langt avgårde i alle retninger, en skikkelig luring. Han lurte oss noen ganger også. Postet vi i veien, gikk han forbi oss inni skogen. Det blåste ganske kraftig, mens hunden holdt trøkket oppe på haren.

Etter to og en halv time i los, stod jeg på post og hørte at Kira nærmet seg,  i full los. Men da ho kom til et veikryss, så jeg at haren hadde gått feil vei, fem hundre meter i feil retning. Onkel kom bort, og vi stod og snakket om hva vi skulle gjøre for å få has på denne lure pysen. Plutselig ser vi begge haren, 50 meter bortenfor oss, i full fart rett mot oss. Onkel har hagla på ryggen, jeg har den heldigvis i høyrehånda. «Skyt du,» hvisker han. Jeg venter til haren er innpå skuddhold, hiver opp hagla og skyter. Den voksne haren legger seg ned for sine siste krampetrekninger. Kira kommer inn i full los, snaut et minutt bak. Hare nummer to på ei drøy uke, dette var utrolig artig! Eneste skår i gleden var at siden det gikk så raskt, og haren kom helt uforutsett, så rakk jeg ikke starte actionkameraet på hagla. Men, denne gangen taklet det rekylen, og den nye montasjen min holder kameraet på plass.  Jeg tar ut innvollene av haren, og Kira får kose seg med hjerte og lunger, og det bærer hjemover.

Etter en fantastisk dag på heia, kommer vi hjem til hjemmelaget pizza hos tante, nydelig avslutning på en perfekt dag!