«Lars! Mikke loser for livet, retning deg! Bare vær klar!» sa jeg på radioen. Lars svarte med et smell…
Tidligere i uka ringte Lars, min kjære Nordford-kamerat, og lurte på muligheten for noe harejakt i helga. Jeg ble selvsagt ekstremt gira med en gang, etter at jeg var der med Kira og hadde los i fire og en halv time (https://kjetilsjakt.wordpress.com/2011/12/18/drommelos-i-vakre-omgivelser/).
Fredag kom det melding om at Lars var på plass på gården, og han meldte om drømmeføre. Det betydde bart i granfeltene, og knallhard snø med en centimeter løst oppå.
Vi trengte ikke gå langt i morges, før vi fant ei lita åpning med masse harespor og beitinger. RG Mikke ble sluppet. Etter tjue minutter på fot maks 50 meter fra oss, smalt plutselig losen! Lars hadde aldri skutt hare før, og skulle selvfølgelig få muligheten i dag.
Jonas, lillebroren til Lars, som er 14 år og klar for jegerprøvekurs i vår!
Mens vi står og diskuterer hvor han skal poste, kommer jaggu haren hoppende mot oss! En stor, hvit hare setter seg bare tjue meter ved siden av meg, men med Lars på andre siden, med hagla på ryggen. Han gjør et forsøk på å lure hagla av skuldra og snike seg rundt meg, men harepys merker det og setter full fart tilbake i det trygge granfeltet sitt. Lars’ lillebror, Jonas, mobber storebroren som ikke er klar når haren kommer!
Losen gjaller ei stund i lia, og Lars poster i kanten av en snødekt traktorvei hvor haren har krysset flere ganger. Jeg gikk etterhvert opp på en ås redd ovenfor, for å høre losen bedre. «Lars! Mikke loser for livet, retning deg! Bare vær klar!» sa jeg på radioen. Lars svarte med et smell…
Lars med en stor, fin hannhare. Jonas og Mikke er også storfornøyde. Sinnsykt gøy, etter en veldig fin los!
«Haren så først ut til bare å krysse veien nedenfor bakken, men så vinklet den mot meg. Akkurat da den var midt i bakken, kunne jeg ikke se den, men så kom de svarte ørene til syne, og da hele haren var synlig, skjøt jeg. Den datt i smellen!»
Vi gikk videre, og Mikke stakk rett ut på søk mens vi fyrte opp et lite bål. Mens vi satt her og koste oss, kunne vi etterhvert konstatere at det var ny los!
Det var allerede blitt ganske langt på dag, og etter å ha fortært toast og pølser beveget vi oss mot losen, som gikk ca 700meter ovenfor oss. Vel halvveis så vi mye ferske rådyrspor, men da vi kom til losstrengen, stod haresporene fint i snøen, med hundespor i. Mikke hadde et tap da vi kom opp, så vi satte oss til med litt kaffe og ventet på at han skulle finne den igjen.
Jonas gjør opp losbålet!
Mikke fant igjen haren, men den ville dessverre feil vei og ned mot noen traktorveier. Vi gikk etter, men her var det øverste laget plutselig skarp, farlig skare. Den, sammen med det at det var mørkt om en halvtime og vi hadde halvannen kilometer i luftlinje til bilen, gjorde at vi koblet Mikke og rundet av for dagen.
Lars var kjempefornøyd, jeg var kjempefornøyd, og det samme var Rune og Anders. En bedre søndag, nei det får man ikke!
kjetilsjakt.wordpress.com 
[…] (som dere husker fra harejakt i Eiken med Kira og Mikke) var først oppe. Mikke hadde jaget bortimot en time, da det smalt fra Lars. Dette endte dog med et […]