Elgjakta 2011

Sørlendinger er vanligvis et rolig, sindig folkeslag. Men enkelte dager i oktober, da bryter kaoset ut. Hele familien engasjeres til det som for mange entusiaster (meg selv inkludert) er årets høydepunkt: Det er elgjakt! Far sitter på post med børsa ladd, mens mor og unger hiver på seg refleksvest og skal hjelpe og jage elgen frem til overivrige skyttere, og de som ikke vil til skogs, lager mat til sultne jegere.

Selve jaktstarten ble et sorgens kapittel for meg personlig. Jeg har nemlig to obligatoriske skoledager i løpet av denne høsten. Den ene var selvsagt lagt til fredag 7. oktober. Første fredagen etter jakta åpner 5. oktober pleier vi å starte elgjakta på Homstean. Jeg måtte derimot skrive eksamen…

Elgjakt på Homstean

Etter å ha rablet ned noen ord om journalistikkens metoder, heiv jeg meg i bilen og kjørte til Homstean. Fikk raskt kontakt med jaktlaget over radioen, og jeg kom akkurat til bålpausen. Etter denne tuslet jeg av gårde og satte meg på post. Visste at det hadde gått elg i sommer i det drevet vi var i ferd med å starte på, så troa var absolutt tilstede da jeg satte meg ned i sola og ladet rifla. Vi har kvote på to frie dyr, men ku med kalv skal spares (også kalven, tro det eller ei…)

1,5-årig okse, skutt på Homstean første dagen i elgjakta.

Hoiing og skråling ble plutselig avbrutt av et høyt smell, og deretter to raske til. Varselskudd for ungdyr, og Stian Frustøl hadde dermed skutt sin første elg! Drevet var straks ferdig, og det ble ikke observert mer dyr. Elgen ble fraktet ut i ei traktorskuffe, og av gårde til viltslakteriet.

Elgjakt i Laudal

Jeg har siden jeg var bitteliten vært med på elgjakt i Laudal, hvor onkelen min har et gårdsbruk, og i år var intet unntak. Kvoten sa at vi skulle ha to ungdyr og en okse. For første gang så lenge jeg kan huske, fikk vi faktisk ingen begrensninger på oksen, verken på antall tagger, eller når den skulle tas. I fjor hadde vi ikke okse på kvota, og da hadde jeg nærmøte med både en 10- og en 11-tagger, så oksedrømmen levde i beste velgående.

De siste årene har vi begynt å trekke postene, og i år var intet unntak. Nr 2 kom opp av hatten, og jeg skulle ha denne på de to første drevene. Det første var helt skåltomt, noe som var skuffende. Har pleid å stå noe dyr her. Men det andre drevet er stort sett bankers, her er det alltid elg, og jaggu var de her i år også! Jeg satt med vinden rett i ryggen og hadde så godt som gitt opp, da ei elgnese plutselig kunne skimtes mellom granene. Spenningen fòr gjennom kroppen. Ei kvige kom byksende ut, og stoppet bare 15 meter fra meg, med bogen fri. Eneste aberet var at onkel stod i rett retning bak kviga, så skuddet måtte holdes igjen. Men det var ikke over, samtidig som kviga kikker meg i hvitøyet, stikker et lite sykkelstyre av en okse seg frem. Jeg hadde kun nakken, og med tanke på muligheten for skadeskyting, holdt jeg igjen og håpte den tok ett skritt frem, så jeg kunne plassere kula i bogen dens. Men nei, samtidig som kviga viste meg bakenden og forsvant, byksa den 1,5 år gamle oksen rett bakover, inn i granene, ned til onkel på naboposten, og endte sine dager med en Swift A-Frame gjennom brystet. Jeg skimtet hele greia, og fikk for andre gang i mitt liv skikkelig skjelven – etter at dyret har blitt felt. Skikkelig adrenalinkick, selv om jeg ikke fikk den selv denne gangen. Rått! Jeg vomma ut av elgen, og vi heiv innpå pølser og hamburgere som snille tanter hadde grillet mens vi jaktet.

Onkels okse, skutt i Laudal. Unger synes elg er spennende!

Etter en matbit, var det bare å hive seg på nytt drev. Skikkelig finvær gjorde at vi ville prøve lykken i den høyeste delen av terrenget, i håp om at det stod dyr der. Jeg satte meg godt til rette på en stein, tredje øverst i postrekka, og var god i troa på at her kom det til å dette elg.

Og det var ikke lenge etter at drevet hadde startet, før det smalt ett skudd. Cato var denne gangen stolt skytter, og det var ingen pingleokse det var snakk om denne gangen. Dyret talte 11 tagger, og over en meter i bredde! Ei Oryxkule hadde gjennomborret oksens lunger, og med et siste skudd fra posten over for å få slutt på de siste krampetrekninger, kom den ikke mer enn femti meter. Vi satte oss ned, fyrte opp et lite bål, og det var utrolig gøy å være med på felling av en såpass fin okse!

11-tagger, skutt i Laudal. Catos første elg, sønnen Trond Vegard var også med.

Samme drevet datt det også ei stor kvige, og dermed var elgjakta ferdig for i år i Laudal. Egentlig litt for fort etter min smak, men det er fortsatt muligheter på Homstean til helga!