Kong Vinter lar vente på seg, så da reiste jeg, Tor Martin, Rune og onkel Svein med RG Mikke på harejakt. Vi splittet oss for å finne spor, og Rune meldte ganske fort om at han slapp Mikke i harespor. Jeg rakk snaut svare han, før Rune igjen kom på radioen: «Nå skreik an!» Uttaket var et faktum, med andre ord.
Losen gikk lenge, med en god del tap innimellom. Det var vanskelig å poste på, og det ble ikke bedre da satelittsignalet forsvant helt fra GPS-halsbåndet. Rune og jeg gikk opp på en stor topp, og hørte Mikke i det fjerne flere ganger. Det var langt på ettermiddag, og nærmet seg mørket, da losen tok en langtur, og vi måtte pent vente til månen skinte før Mikke kom tilbake på losstrengen, vel åtte timer etter uttaket.
Skal selvsagt nevnes at det var nok mer tap enn los i dag, men Mikke stod på og viste aldri tegn til å ville gi seg, selv om føret åpenbart var vanskelig.
kjetilsjakt.wordpress.com 