Hektisk eksamenstid, men litt jakting må til!

På torsdag venter en stor eksamen på 20 studiepoeng i faget Kommunikasjon og Medier. Har pensum på over 1000 sider som må pugges utenat, så bloggen har blitt litt nedprioritert akkurat i det siste.

Men litt tid på skogen har det blitt innimellom, og det er jaggu godt å komme seg bort fra Norsk presse- og kringkastingshistorie innimellom!

Søndag 4. desember:

Søndag for ei uke siden, 4. desember, var jeg og Rune i Kvinesdal på klubbmesterskap med AE-Shakira. Gikk først ei god runde på skogen, uten å finne noe. Dommer Egeland mente at vi måtte krype til korset og trekke mot hyttefeltet, og som sagt så gjort. Men før vi rakk så langt ut, var  Kira i fot, og fikk en liten blåhare på beina. Den luringen satte seg inn under ei hytte etter bare en snau halvtimes veijaging, den rakkaren. Vi lyste inn under hytta, men hadde ikke sjans til å få han ut igjen, der han satt fint mellom vedkubbene.

Vi slapp på nytt lenger opp i hyttefeltet. Det snødde, og troa var ikke helt på topp, da vi plutselig hørte et skikkelig beskrik. Ny hare på beina! Denne tok turen rett ned i veien, og presterte etter bare fem minutter å sette seg under nabohytta, bare tredve meter unna den forrige! Vi gikk etter, og så haren satt bare 2 meter inn under en veranda, men der satt den visst godt, og ville ikke ut. Dommeren fortalte at det var satt ut fem harer her i sommer, og det var disse vi hadde funnet i dag.

Tiden begynte å renne ut, men vi forsøkte oss ei siste gang litt innover i noen granlier, men uten hell. På vei mot bilen tok Kira ei runde ned til hytta hvor hare nr2 satt. Jeg gikk ned for å koble, men ble møtt av et beskrik, en blåhare med øremerke og en halsende finne bare tre-fire meter bak!

Som om ikke vi hadde hatt nok uflaks fra før denne dagen, så krøp pusen denne gang inn i ei steinur etter bare ti minutter, og jeg gikk og koblet. Kira markerte alle harene fint, både under hyttene og i ura. Nå avsluttet vi for dagen.

Klubbmester ble hamiltonstøver Kompis til Rune Sliper, vi tar av hatten og sender en gratulasjon!

Onsdag 7. desember:

Jeg, Rune og onkel Svein teiste til Tisland med Mikke. Det var kommet 7-8cm snø bare 24 timer tidligere, og vi var spente på om vi fant noe harespor. Vi spredte oss, og trålte enormt mye skog før Rune endelig fant spor. Jeg gikk vanvittig langt, og fikk sett både elgku med kalv og en tiur, før jeg gikk opp mot området sporene var, og hvor Mikke gikk på fot. Det ble et uttak ganske langt på dag, ei stund etter at jeg hadde fordøyd et herlig toast-måltid. Men dette var nok samme haren som Kira har jaget på, og slitt med, tidligere i høst. Den løper til et jorde, med bebyggelse rundt, og gjør ett eller annet lurt som bikkja ikke klarer å gjøre, og det endte med tap i akkurat samme område som for Kira. Neste gang poster vi ut før losen, tror jeg!

I dag, søndag, ble jeg invitert med Tor Martin og noen rådyrjegere på Espestøl, og takket selvsagt ja. Vi treftes på gården til en kar ved navn Ivar, og ble geleidet inn i stua hans hvor det var varm kaffe og smågodt på bordet. Seks mann og en drever var omsider klare, og i 10-tida slapp Tor Martin bikkja. Tinka begynte å støyte med en gang, men det gikk ei stund før dyret var på beina. Det turet tette fine runder, men på feil side av grensa, og langt fra oss poster.

Tor Martin melder på radioen at han er sikker på det er harelos, og jeg kan ikke skjønne annet jeg heller, når jeg ser på GPS-en hvordan dyret turer. Etter en liten time tar dyret ei større runde, før det kommer mot Tor Martin. «Det er rådyr! Tinka har rådyrlos!» lyder beskjeden på jaktradioen. Endelig et rådyr som turer fine runder!

Men det skulle ikke vare lenge. To turgåere synes los er himla spennende, og støkker dyret. Da er det gjort, og det er straka vegen avgårde for losen sin del. 3 kilometer fra meg ender bikkja opp, og da blir det bål og toasting. Tor Martin og faren kjører for å få tak i Tinka, som loser for livet nedover mot Mosby. Klokka er nærmere halv 2 når de kommer tilbake, og folk har noen ærender på gang, så vi tar kvelden i drittværet.

En kort dag, men allikevel en nydelig pause i eksamenslesinga. Nå skal det virkelig bli godt med 3-ukers juleferie snart!

Dette innlegget ble publisert i Jakt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s