RG Mikke slår til!

Det å ha fri hver onsdag, kan jeg trives godt med. Perfekt å reise ut en tur midt i uka, i tillegg til helgejakta. Førstkommende helg er det Norgesmesterskap for støvere, og (Sha)Kira skulle derfor få hvile i dag, før Rune Gjengedal stikker til Snåsa med henne til helga. Halvannet år gamle RG Mikke derimot, som er fra kullet etter Kira og Dixon til Kåre Usterud, var meget klar for en jakttur. Rune eier Mikke sammen med Anders Hodnemyr, og de virket ganske spente begge to på morgenen i dag.

Jeg og onkel Svein kjørte fra Øvrebø retning Byglandsfjorden i 7-tida på morgenen. Gradestokken var akkurat over på den blå siden, det var skyfritt og rim over hele bakken. Vi slapp Mikke i en traktorvei mellom to store granfelt da klokka tikket mot 9.

Vanvittig utsikt fra toppen av lia, utover Byglandsfjorden.

Til tross for at Mikke fortsatt er ung, var det snaut vi rakk å finne frem kaffekanna før beskriket kom, og haren var på beina! Han holdt det gående litt, men det ble litt tap og rot innimellom. Vi stod under ei stor, bratt hogstflate, og midt i et tap peker plutselig onkel oppover i lia: «Der var haren!» Det må ha vært 300 meter opp til der han mener å ha sett haren. «Og der er hunden!» Mikke svarer med et gjentak og begynner å lose igjen. Haren var ganske hvit ifølge onkel, det samme var den rimfrosne bakken.

Mikke fikk et lengre tap etterhvert, og jeg tok fatt på den bratte lia for å komme nærmere han. Men han gikk avgårde oppover lia, og jeg tok han ikke igjen før etter en liten time og et par hundre høydemeter.

Etter et par timer på tap, slapp vi han på nytt litt lenger inne i det ene granfeltet. Han søkte fint ut, og hadde ei god runde, og var bare femti meter bortforbi meg da jeg trodde han kom inn. Men nei, et enormt beskrik! Og haren kom hoppende på tvers av veien ovenfor onkel. Rått! Den gikk et godt stykke oppover i lia, og jeg fant en fin post utenfor et granfelt. Mikke holder utrolig godt trykk på denne pysen, tett og fin losføring hele tiden. Helt hvit bakke og ganske hvit hare gjorde at jeg ikke så haren, som har vært på vei rett mot meg, før den var på ca femti meter. Da hoppet den inn i et granfelt. «Haren kommer nedover mot deg,» sier jeg på radioen til onkel, mens jeg starter actioncameraet jeg har på hagla. Og så får jeg øye på en hvit ulldott som løper innimellom granene, 25-30 meter innenforbi meg. Hiver opp hagla, og skyter. Haren faller i smellen! Mikke kommer inn, helt vill og tydeligvis kjempefornøyd, bare et snaut minutt bak!

RG Mikkes første sørlandshare!

Rune og Anders hadde ei ukes tur nordover i landet i starten av oktober, og fikk da skutt en god del harer for Mikke, men dette var den første her nede på Sørlandet. Når man går langt og en haug med høydemeter først, og blir belønnet med enda et beskrik, og i tillegg får skyte haren, hva mer kan man be om?

All jakt er fantastisk gøy, men det er noe eget ved harejakten. Det å kunne holde seg i samme området og høre på losen er utrolig artig, man slipper maset etter å få koblet f. eks. en rådyrhund som stikker langt avgårde etter langveisfarende rådyr.

Om jeg fikk fallet på film, spør du? Neida, det lille kameraet sviktet meg nok en gang. Det klarte ikke lagre video i kulden…