Harejakt i tåkehavet

Action på harejakt, fikk en pyse i dag. Nesten hvit!

Endelig onsdag, og dermed en jakttur igjen! Jeg og onkel Svein bestemte oss for å stikke til Tisland med Kira. Må jo holde ho i form til Norgesmesterskapet neste helg! Vi gikk ut i 9-tida i tåkehavet på Tisland, og nordavind gjorde det temmelig kjølig i lufta, selv om gradestokken viste fem varmegrader.

Det ble lenge å vente. Etter en liten time med søking fant vi enorme mengder haredritt på ei myr. og satte oss ned i håp om at det kunne lukte litt her. Ganske riktig, her virka det å være fot. De neste 2,5 timene ble vi sittende på stolsekken og drikke kaffe, gomle sjokolade og vente på uttak. Etter en drøy time begynte Kira å gå ut av kjerneområdet, og jobbet seg rolig innover, Enda en drøy time etterpå, viste GPS-en en rett strek avgårde – LOS!

Jeg gikk innover mot uttaket, som var en halv kilometer unna oss, mens onkel ble stående igjen og poste her. Da jeg nærmet meg uttaket, hadde Kira reist etter haren innover i gal retning, men plutselig snudde de og jeg hørte losen. Taktfast, intens losing, i veldig god fart. Nærmere og nærmere. Jeg stod på en liten kolle, mens haren og Kira passerte hundre meter under meg, i et lite granfelt. Jeg gikk ned i dette granfeltet, og stilte meg i kanten av det. Det var her ho hadde fått ut pysen.

Så  tok haren ei lang, god runde ut igjen der hvor jeg hadde kommet fra, nesten en kilometer ut, før den rundet igjen og passerte onkel Svein på ti meter. Den kom så fort og brått at han ikke rakk å få opp hagla mot den.

Jeg stod klar, og plutselig var den en bevegelse et lite stykke innover granfeltet. En stor, gråhvit hare kom skrått mot meg. Det var ganske tett med småbjørker, men jeg fant ei åpen glenne hvor jeg håpet jeg kunne ta den. «Bang!» sa hagla, «JA!!» sa Kjetil, og «Voff! Voff! Voff!» kom det fra Kira, som nærmet seg veldig, og kom inn på fallet bare et par minutter bak. Ho var helt stuvill, og ragget storfornøyd i haren.

En stor, fin Tislandshare!

Fantastisk gøy med harejakt på sånne dager!