«Nå kjæm an te tjønna! Nå kjæm an te tjønna! Vær klar! Vær klar!»
Ivrigere hundefører enn Nils skal man lete lenge etter. Vi var sju mann som møtte opp på morraen i dag, samt Balto, en Norsk Elghund Grå, til å finne elgen. Vi hadde troa på at han skulle klare det som hadde vært vanskelig for driverne, nemlig å finne elgen og få den frem til postene.
Første drevet var det helt tomt, og rundt pølsebålet ble det snakket om hvor mye mer elg det var for et tiår siden. Neste drev ble det mer action. Jeg satt i sola og koste meg, da hundefører Nils plutselig kommer på radioen: «Det æ los! Los! De æ los, gutte! Elg! Elg! Elg! Elg!» Spenningen steg godt da jeg kunne se på GPS-en at hunden bare stod 300 meter unna meg. En jeger som satt på andre siden av heia prøvde å gå innpå, men uten hell. Han knakk en kvist, og losen kom i full fart rett mot meg. Jeg satt mellom to tjønner.
«Nå kjæm an te tjønna! Nå kjæm an te tjønna! Vær klar! Vær klar!» utbryter Nils over radioen.
Jeg er klar som et egg, og det samme var naboposten, Geir, som kommer inn på radioen: «Det er ku med kalv, Nils.» Forbasket! De eneste to elgene vi ikke kan skyte, dukker selvsagt opp. Jeg er forøvrig veldig for kalveskyting, og tror det beste for elgforvaltningen på sørlandet hadde vært å gå over til å gi kvoter på kalver, voksne hanndyr og voksne hodyr, men Øvrebø viltlag har bestemt at kalvene skal fredes over hele laget.
Det ble med den observasjonen i dag, til tross for at vi prøvde et siste lite drev etterpå. Gamle spor var det nok av overalt, men de helt ferske var det ikke så mye av. Nå har vi vært over det meste av terrenget to ganger, så det spørs hvor mye mer voksen elg som er i området. Vi får håpe lagene rundt jager litt, så elgen flytter litt på seg.
Det er fart i skauen med den duoen 🙂